Her kommer en liten rapport etter tolv dager i Gaza, fra sykehusene Al Awda og Kamal Odwan.

Hvem er vi i team 3?
Solveig: Operasjonssykepleier, trønder, med erfaring fra Forsvaret og St. Olavs.
Mohammad: Anestesilege, palestiner, erfaring fra Aker, Ullevål og Gaza.
Oliver: Ortopedkirurg og generell kirurg, nordlending, erfaring fra AHUS og Ullevål.
Thor-Erling: Ortopedkirurg, sørlending, erfaring fra Arendal og Tanzania.

Slik bor vi:
Vi har egne rom på både Al Awda og på Kamal Odwan. På de fleste operasjonsstuene er det aircondition, og det er det også på rommene våre på Kamal Odwan. Vi er tilgang på egne toaletter og dusj. Det er muligheter for å vaske tøy. Vi har oppholdsrom på begge sykehus. Vi går i operasjonstøy hele dagen. Det er varmere her nå, enn da vi var inne i januar. Sykehusene er drevet av aggregat, og gir stabil strømforsyning til sykehuset.

Hvordan foregikk reisen?
Vi dro via Kairo, i konvoi gjennom Sinai-ørkenen, og åtte militære check-points, til Rafah. Dette er en lang tur. Etter noen timer venting på grensa, dro vi til vårt gjestehus i Rafah, Gaza. Morgenen etter kjørte vi i FN-konvoi nordover til sykehuset.

Hva gjør vi?
Det er det lokale helsepersonellet som er ekspertene på krigskirurgi. Vi er opptatt av å få gode relasjoner med dem, og bidrar med vår kompetanse og tilstedeværelse.
Vi er blitt tatt i mot på en helt fantastisk måte! Alle vil oss bare det beste, deler sin mat, kaffe og kunnskap med oss. De inkluderer oss i pauser og bursdager, og utrykker en enorm takknemlighet over vårt bidrag.

Teamet er veldig opptatt av å spise måltidene sammen, drikke kaffe og snakke om det vi opplever. Ofte sammen med de lokalt ansatte, hvor vi både snakker fag, og om trivielle ting. Vi tror den daglige debriefingen og etter hendelser gjøres best i temaet. Humor og galgenhumor er viktig, og det er høyt under taket for store og små saker.
Vi oppholder oss kun på sykehusene, og i all hovedsak inne.
Vi opplever at det er viktig for de lokale at de får fortelle sine historier fra krigen, og at dette er en del av deres bearbeidelse.
Vi har kontakt med Norwac flere ganger om dagen, og får sendt daglige meldinger hjem til familien. Vi har med både satellittelefon og Garmin-satellittmottaker/-sender, men frem til nå klart oss med egen mobiltelefon.

Dagen starter med felles frokost 0800, før morgenmøte med de lokale legene ca 08.45.
Vi er med på operasjoner, diskutere pasienter, får tak i utstyr, går visitt, bidrar der det trengs, og prøver å gå foran med et godt eksempel når det kommer til hygiene og evidensbasert kunnskap.
Det er stor bredde i hva de utfører her; gyn/obs, pediatri, indremedisin, generell kirurgi, ortopedi, nevrokirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi mm.
Det er mangel på mye medisinsk utstyr, og ofte må man være kreativ i valg av løsning. Det er en fordel å kunne behandle brannskader, sår, gipse og bandagere.
Vi drifter en egen poliklinikk på Kamal Odwan, hvor vi utfører debridement, sårskift og gjør ortopediske vurderinger, med god hjelp av lokalt ansatte. Noen av prosedyrene foregår under anestesi/sedering.

Hva spiser vi?
Vi har med mye egen mat fra Norge, men har frem til nå i hovedsak spist det sykehuset har tilbudt oss, da dette er mat av god kvalitet og smak. Det er viktig for de lokale å dele mat med oss.
Vi renser vannet vi drikker, men dette er allerede renset. Ingen har blitt syke eller matforgiftet inntil nå.

Kultur
Det er viktig å ta hensyn til at de lokale skikkene er annerledes enn i Norge, spesielt når det kommer til kvinnesyn. Solveig går ikke i hijab.

Sikkerhet
Hele Gaza er en krigssone, men vi har aldri vært redde, og føler oss trygge på sykehusene. Man må være klar over at man hører bombing og droner. Det er tett dialog mellom Norwac, UD og WHO. Vi befinner oss i et «markert» område, og det betyr at vi og sykehuset er beskyttet. Vi har nær kontakt med de lokale, som etter nesten syv måneder med krig gir oss gode råd, og er veldig opptatt av vår sikkerhet.

Alle fire er veldig takknemlige over denne muligheten til å bidra, og har ønske om å dra tilbake på et senere tidspunkt. Dere er hjertelig velkomne til å kontakte oss personlig dersom dere har spørsmål inntil det å reise ut med Norwac under slike omstendigheter. Vi oppfordrer dere til å motivere kollegaer innenfor alle fagfelt til å verve seg, da det vil være et stort behov for helsepersonell i Gaza i lang tid fremover.